Økende knapphet på råvarer og økende forbruk av sjeldne (dyre) metaller er avgjørende for de mange undersøkelsene innen transparente, ledende, fleksible elektroder. Målet er å muliggjøre produksjon i stor skala til lave kostnader. Dette er ment å erstatte sprø materialer som ITO og gjøre det mulig i fremtiden å installere mer buede skjermer i enheter som mobiltelefoner og berøringsskjermer. Foreløpig er det imidlertid ikke funnet noen allsidig produksjonsmetode for dette.

Nylig ble oppmerksomheten rettet mot elektrospinning. En prosess som ikke er veldig produktiv og mer egnet for spesialprodukter. Ifølge Wikipedia er elektrospinning produksjon av tynne fibre fra polymerløsninger ved behandling i et elektrisk felt.

I denne prosessen doseres polymeroppløsningen ved en elektrode og trekkes ut av elektroden ved det elektriske felt og akselereres. I en kompleks prosess splittes polymeroppløsningen i små og svært små fibre og baner, som til slutt avsettes på motelektroden som en slags fleece. Prosessen produserer vanligvis fibre med diametre på mindre enn 1000 nm, og derfor blir produktene referert til som nanofibre (selv om definisjonen strengt krever en fiberdiameter på mindre enn 100 nm). Resultatet av elektrospinning er nesten umulig å forutsi. Det ønskede målproduktet oppnås derfor empirisk gjennom en langvarig optimalisering av parametrene. Ladningstetthet, viskositet og overflatespenning av polymeroppløsningen har en betydelig innflytelse på fibrenes morfologi og deres diameter.

Så langt har anvendelser av nanofibre hovedsakelig vært innen filterprosesser for fint støv og lignende, men et bredt spekter av andre applikasjoner, inkludert medisinsk teknologi, blir diskutert.